Tangoens historie
-Gi bort et danseshow i gave. Det vil garantert bli en uforglemmelig opplevelse.
-Lær å danse som deltakerne i "skal vi danse" og "dansefeber".
-Lær å danse som deltakerne i "skal vi danse" og "dansefeber".
Tips
Tango ble født i bordellene og i gatene i disse slumstrøkene sør for Buenos Aires
Det begynte som underverdenens dans - en dans der hallikene kunne vise fram sine prostituerte for potensielle kunder. De intime omfavnelsene, oppmerksomheten om bevegelsene fra hoftene og ned, den senuelle sammenfiltring av legger og lår, alt er symbolske bevegelser som skulle markedsføre hva den prostituertes hadde å tilby av ferdigheter.
Først og fremst var tango en sexuell koreografi.
Tango med sine forførende bevegelser var ikke bare et fasinerende skue. Snart begynte hallikene å lære menn å danse Tango. Først danset menn sammen i gatene og i bordellene mens de ventet på tur. Etterhvert utviklet bordellene seg til å bli en slags sosial klubb for imigranter. Men kvinneunderskuddet tvang menn til å øve dans sammen.
Etterhvert ble tango en måte for menn å imponere kvinner og vise sin mandighet på. Og snart tok dansen form av en rituell duell mellom menn om kvinners gunst. Tango ble en dans om sexuell lyst, lengsler, konflikt og vold.
I begynnelsen av forrige århundre, begynte immidlertid overklassens unge gutter å fatte interesse for tango mens de besøkte bordellene i slummen. Da de senere kom til Paris, dit alle overklassegutter ble sendt for å ta sin utdannelse, begynte de å lære bort den nye dansen til sine venner fra den parisiske overklassen. Dette skjedde i 1907, og i løpet av ett år, tok tango Paris med storm. På alle overklassefester ble det demonstret og danset tango dette året, og innen 1910 ble tango undervist i parisiske danseskoler.
Tangoen endret seg immidlertid raskt i sitt nye hjemland. Selv om formen holdt seg nogenlunde lik, ble bevegelsene moderert og raffinert og mindre obsjøne. Pariserne danset en "temmet" verson av tangoen, men det var fortsatt umiskjennelig - tango.
Tango spredte seg raskt til resten av Europa, så vel geografisk som sosialt, og ble adoptert av alle samfunnslag.
I 1914 forbød Keiser Wilhelm II tango i Tyskland, pga dens umoral.
Det begynte som underverdenens dans - en dans der hallikene kunne vise fram sine prostituerte for potensielle kunder. De intime omfavnelsene, oppmerksomheten om bevegelsene fra hoftene og ned, den senuelle sammenfiltring av legger og lår, alt er symbolske bevegelser som skulle markedsføre hva den prostituertes hadde å tilby av ferdigheter.
Først og fremst var tango en sexuell koreografi.
Tango med sine forførende bevegelser var ikke bare et fasinerende skue. Snart begynte hallikene å lære menn å danse Tango. Først danset menn sammen i gatene og i bordellene mens de ventet på tur. Etterhvert utviklet bordellene seg til å bli en slags sosial klubb for imigranter. Men kvinneunderskuddet tvang menn til å øve dans sammen.
Etterhvert ble tango en måte for menn å imponere kvinner og vise sin mandighet på. Og snart tok dansen form av en rituell duell mellom menn om kvinners gunst. Tango ble en dans om sexuell lyst, lengsler, konflikt og vold.
I begynnelsen av forrige århundre, begynte immidlertid overklassens unge gutter å fatte interesse for tango mens de besøkte bordellene i slummen. Da de senere kom til Paris, dit alle overklassegutter ble sendt for å ta sin utdannelse, begynte de å lære bort den nye dansen til sine venner fra den parisiske overklassen. Dette skjedde i 1907, og i løpet av ett år, tok tango Paris med storm. På alle overklassefester ble det demonstret og danset tango dette året, og innen 1910 ble tango undervist i parisiske danseskoler.
Tangoen endret seg immidlertid raskt i sitt nye hjemland. Selv om formen holdt seg nogenlunde lik, ble bevegelsene moderert og raffinert og mindre obsjøne. Pariserne danset en "temmet" verson av tangoen, men det var fortsatt umiskjennelig - tango.
Tango spredte seg raskt til resten av Europa, så vel geografisk som sosialt, og ble adoptert av alle samfunnslag.
I 1914 forbød Keiser Wilhelm II tango i Tyskland, pga dens umoral.
© 2006 Danseløvene
