© 2006 Danseløvene
Swingens historie
-Gi bort et danseshow i gave. Det vil garantert bli en uforglemmelig opplevelse.
-Lær å danse som deltakerne i "skal vi danse" og "dansefeber".
-Lær å danse som deltakerne i "skal vi danse" og "dansefeber".
Tips
Swingen 's historie begynte faktisk allerede tidlig i 1920-årene. Dansen ble opprinnelig kalt The Hop og ble først og fremst populær i Harlem.
I 1927 ble navnet "Lindy" første gang brukt, antakeligvis til minne om Lindbergh's kjente flyging over Atlanteren.
Navnet Jitterbug kom tidlig på 1930- tallet. De som danset ble kalt "bugs", guttene drakk Jitter (Whisky-gin), og dermed kom navnet Jitterbug.
Det var en hurtig og vilter dans med mye "kast" og akrobatikk. Musikken de danset swing til var jazz, som i 30-årene ble kalt swing fordi den "svingte". Dermed ble dansen kalt swing dans.
Swing-musikken hadde røtter i ragtime, dixiland og blues. Når hovedstrømmen av jazzmusikken og swing, Lindy og jitterbug kom 1920- og til midten av 1930-årene, befant den seg hovedsaklig i det mørkhudete miljøet.
Det første ti året var swing deltagelsen av den hvite sosieteten begrenset til å se, høre og danse til rolig musikk. De fikk verken danse til swing eller Lindy- musikk. Det er takket være radio og Benny Goodman's turné på kryss og tvers av landet at Jitterbugen i 1935 kom inn i den hvite sosieteten og ble akseptert som en danseform.
På midten av 50-tallet fikk Rock'n Roll-musikken fullt gjennomslag med Bill Haley og "Rock around the Clock ". Swing ble igjen populært. Musikken var litt røffere, men trinnene var stort sett de samme som før.
Det var for det meste de hvite som danset til Rock'n Roll. De pyntet litt på dansen, den var ikke fullt så vill som før, men inneholdt fortsatt mange akrobatiske variasjoner.
Det ble nå danset Swing over " hele verden".
I 50-60 årene på USA's vestkyst var Blues svært populært blant sosieteten. En roligere swingstil oppsto: Westcoast swing.
I England tok danseskoler fatt i swing og kalte den for Jive. (Høyere kne løft enn i vanlig swing).
I 1927 ble navnet "Lindy" første gang brukt, antakeligvis til minne om Lindbergh's kjente flyging over Atlanteren.
Navnet Jitterbug kom tidlig på 1930- tallet. De som danset ble kalt "bugs", guttene drakk Jitter (Whisky-gin), og dermed kom navnet Jitterbug.
Det var en hurtig og vilter dans med mye "kast" og akrobatikk. Musikken de danset swing til var jazz, som i 30-årene ble kalt swing fordi den "svingte". Dermed ble dansen kalt swing dans.
Swing-musikken hadde røtter i ragtime, dixiland og blues. Når hovedstrømmen av jazzmusikken og swing, Lindy og jitterbug kom 1920- og til midten av 1930-årene, befant den seg hovedsaklig i det mørkhudete miljøet.
Det første ti året var swing deltagelsen av den hvite sosieteten begrenset til å se, høre og danse til rolig musikk. De fikk verken danse til swing eller Lindy- musikk. Det er takket være radio og Benny Goodman's turné på kryss og tvers av landet at Jitterbugen i 1935 kom inn i den hvite sosieteten og ble akseptert som en danseform.
På midten av 50-tallet fikk Rock'n Roll-musikken fullt gjennomslag med Bill Haley og "Rock around the Clock ". Swing ble igjen populært. Musikken var litt røffere, men trinnene var stort sett de samme som før.
Det var for det meste de hvite som danset til Rock'n Roll. De pyntet litt på dansen, den var ikke fullt så vill som før, men inneholdt fortsatt mange akrobatiske variasjoner.
Det ble nå danset Swing over " hele verden".
I 50-60 årene på USA's vestkyst var Blues svært populært blant sosieteten. En roligere swingstil oppsto: Westcoast swing.
I England tok danseskoler fatt i swing og kalte den for Jive. (Høyere kne løft enn i vanlig swing).