Cha-cha historie
-Gi bort et danseshow i gave. Det vil garantert bli en uforglemmelig opplevelse.
-Lær å danse som deltakerne i "skal vi danse" og "dansefeber".
-Lær å danse som deltakerne i "skal vi danse" og "dansefeber".
Tips
© 2006 Danseløvene
På de Vest Indiske øyer gror det en plante der frøene lager en cha-cha lyd. På Haiti består et typisk woodoo orkester av tre trommer, en klokke og en rasle lavet av denne planten. Dette været brukt i mange hunder år av orkesterlederen til å sette takten i religiøs dans og sang. På denne måten kan det sies, at dansen Cha-Cha-Cha har sine røtter i religiøs dans i Vest Indien.
Cha-cha'en er faktisk en nykommer blant latindansene. Den dukket opp i Amerika tidlig på femtitallet og er en videreutvikling av mambo. Rytmen er ukomplisert, og dansen er både uhøytidelig, livlig og frekk.
I 1940 årene var Havanna på Cuba, for Nord Amerikanere et av de mest ettertraktede steder å besøke. De mest berømte Amerikanske danseorkestre og mange andre fremragende latinske band spillede Cubansk musikk på kasinoene. Noen disse orkestre kombinerte Amerikansk jazz rytme med Cubansk Rumba rytme. Resultatet var en ny rytme kalt mambo.
Det ble utviklet en ny litt utradisjonell dans til den nye mambo rytme. Den ble veldig populær over hele USA, men den var ekstrem hurtig og vanskelig at danse. Denne dansen ble meget populær, fordi mange dansere var kjent med Afro-Cubansk musikk. Mellom de mange trinnene i mambo var der en trinnkombinasjon som ble kalt "chatch", som bestod av to langsomme trin etterfulgt av tre hurtige trinn, hvor vekten ble flyttet fra ben til ben. Tidlig i 1950 årene var det i denne dansen utviklet mange simple variasjoner. Dansen fikk etter hvert navnet cha-cha. De karakteristiske tre skrittene med vektendring medførte til slutt at cha-cha-cha, ble det endelige navn.
I 1953 begynte det legendariske Cubanske orkester "America" at spille den erverdige "Danzon" med en ny synkopert takt. Det lød som en langsom Mambo, og cubanske dansere begynte at bruke en lett tredobbel bølgende hoftebevegelse, som ble kalt "Cuban Motion" på de langsomme taktene. Gradvis ble disse endret til et tredobbelt trin på de langsomme takter og cha-cha-cha ble født.
Dansen kom til USA i 1954 som selskapsdans, og senere i 1959 var Amerika fullstendig oppglødd i cha-cha-cha. Dansestudioene rapporterte at det var den mest populære dansen overhodet, den gikk rett i blodet på Amerikanerene og er i dag den mest populære Latin-Amerikanske dans i USA.
Dansen kom til Europa omtrent på samme tid som i USA, hvor den ble like populær som i USA, fordi det er en glad, livlig og uhøytidlig og orsom dans som alle kan lære.
Danses i 4/4 dels takt og ca. 120 takter i minuttet.
Man mener navnet cha-cha-cha stammer fra lyden av chasse' trinnene, To, tre, cha-cha-cha, er en rytme som alle med bare litt musikalsk øre kan lære, og derfor er den utrolig populær over hele verden. Dansen er heller ikke så nær og intim dans som f.eks. Rumba og Tango, og er derfor en fin selskapsdans. Dansen er den yngste av alle Latin-Amerikanske danser. En sikker partyvinner. To, tre, cha-cha-cha, og du er i ekstase.
Cha-cha'en er faktisk en nykommer blant latindansene. Den dukket opp i Amerika tidlig på femtitallet og er en videreutvikling av mambo. Rytmen er ukomplisert, og dansen er både uhøytidelig, livlig og frekk.
I 1940 årene var Havanna på Cuba, for Nord Amerikanere et av de mest ettertraktede steder å besøke. De mest berømte Amerikanske danseorkestre og mange andre fremragende latinske band spillede Cubansk musikk på kasinoene. Noen disse orkestre kombinerte Amerikansk jazz rytme med Cubansk Rumba rytme. Resultatet var en ny rytme kalt mambo.
Det ble utviklet en ny litt utradisjonell dans til den nye mambo rytme. Den ble veldig populær over hele USA, men den var ekstrem hurtig og vanskelig at danse. Denne dansen ble meget populær, fordi mange dansere var kjent med Afro-Cubansk musikk. Mellom de mange trinnene i mambo var der en trinnkombinasjon som ble kalt "chatch", som bestod av to langsomme trin etterfulgt av tre hurtige trinn, hvor vekten ble flyttet fra ben til ben. Tidlig i 1950 årene var det i denne dansen utviklet mange simple variasjoner. Dansen fikk etter hvert navnet cha-cha. De karakteristiske tre skrittene med vektendring medførte til slutt at cha-cha-cha, ble det endelige navn.
I 1953 begynte det legendariske Cubanske orkester "America" at spille den erverdige "Danzon" med en ny synkopert takt. Det lød som en langsom Mambo, og cubanske dansere begynte at bruke en lett tredobbel bølgende hoftebevegelse, som ble kalt "Cuban Motion" på de langsomme taktene. Gradvis ble disse endret til et tredobbelt trin på de langsomme takter og cha-cha-cha ble født.
Dansen kom til USA i 1954 som selskapsdans, og senere i 1959 var Amerika fullstendig oppglødd i cha-cha-cha. Dansestudioene rapporterte at det var den mest populære dansen overhodet, den gikk rett i blodet på Amerikanerene og er i dag den mest populære Latin-Amerikanske dans i USA.
Dansen kom til Europa omtrent på samme tid som i USA, hvor den ble like populær som i USA, fordi det er en glad, livlig og uhøytidlig og orsom dans som alle kan lære.
Danses i 4/4 dels takt og ca. 120 takter i minuttet.
Man mener navnet cha-cha-cha stammer fra lyden av chasse' trinnene, To, tre, cha-cha-cha, er en rytme som alle med bare litt musikalsk øre kan lære, og derfor er den utrolig populær over hele verden. Dansen er heller ikke så nær og intim dans som f.eks. Rumba og Tango, og er derfor en fin selskapsdans. Dansen er den yngste av alle Latin-Amerikanske danser. En sikker partyvinner. To, tre, cha-cha-cha, og du er i ekstase.